Asynkronmotoren ble oppfunnet omkring 1895, og fremdeles forskes det i stor stil på hvordan man best skal kunne styre denne typen motor. Hittil har den tradisjonelle frekvensomformeren, basert på PWM teknikk, vært det beste alternativ – men ikke nå lenger.
Ragnar Jønsson begynte sin tekniske karriære tidlig på 60-tallet. Han arbeidet bl.a. innenfor Philips teleindustri i Stockholm, hvor han fattet interesse og kunnskap for asynkronmotoren. Etter 2. verdenskrig skulle Sverige bygge opp sin egen forsvarsindustri. Ragnar utmerket seg klart med sine dyptgående kunnskaper innen elektromotorteknologi, og ble ansatt som sjef for servogruppen.
Under utviklingen av et radarsikte for den svenske marine, kom han fram til en patent for vektorstyring av asynkronmotorer som ikke tidligere var kjent.
Imidlertid var patentet kun en ide, som stadig kvernet i hans hode. Ideen var så alt for god til ikke å vidreutvikle. Dette førte til at han i 1978 søkte om tilskudd til videreutvikling. Med 32.000 kroner i lommen startet han lab-forsøkene, som etter mange års intens forskning ledet fram til de to patenter som danner grunnlaget for de unike omformerne.